Betraktninger om matkornomsetning

19. januar 2012

Sist vår hadde jeg en disputt gående med Anders Vangen, i Bakeri- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF), i forbindelse med jordbruksoppgjøret og KiOs krav om prisøkning – utover kostnadsdekning. Kornbønder og bakere har et skjebnefellesskap: Begge er avhengig av norsk kornproduksjon for å overleve. Bondens del i dette er jo klar. Bakerens del består i at de konkurrerer med bakere i land med lavere kostnader. Dette gjelder ikke bare råvarekostnader, som mjøl. Men anleggskostnader og lønnskostnader er også lavere i utlandet.
En utfordring bakerne har, som vi som matkornprodusenter slipper unna, er overkapasitet: Med en overkapasitet på brødbaking har kjøperne mulighet til å presse bakeriene. Vi vil derfor se en strukturrasjonalisering i årene som kommer.
En felles utfordring innen kort tid, vil også bli import av ulike halvfabrikata: Den lille volumøkningen som har vært i løpet av de siste årene, blir mer enn spist opp av økt import. Med et godt matkornår, kombinert med normale arealer av høstkorn og vårhvete, vil vi oppleve at matkornproduksjonen er større enn forbruket. På kort sikt kan vi bruke dette kornet til å bygge opp et beredskapslager av matkorn. Innen overskuelig framtid vil vi imidlertid måtte bruke omsetningsavgift for å prise ned matkorn brukt i kraftfôrproduksjonen. Men det er absolutt ikke noe sunnhetstegn at vi har gitt fra oss produksjonen av 70.000 tonn bakevarer til resten av Europa. Og for en bakernæring som allerede sliter med overkapasitet, vil det være svært viktig å kunne ta tilbake noe av det tapte.
Som tidligere skrevet er kornbøndene (matkornbøndene) uløselig knyttet til norske bakere. Siden begge må ha innenlands avsetning for sine varer, at vi ikke kan forvente at kornprisene over tid vil ligge over de norske, og at forutsetningene for at prisen på den varen som knytter dem sammen blir bestemt i jordbruksoppgjøret, bør vi vurdere å se på krav vi kan enes om i forkant av kommende oppgjør. Dette vil bli en allianse som vekker oppsikt hos partene i oppgjøret.