Ikke noe å gå på - om korn i kravet!

1. mai 2012

Styremedlemmer i KiO sier dette om kravet:
20 øre gir bare halve inntektsveksten – ikke noe å gå på i forhandlingene
Det er et krav som gir bare halvparten av hva KIO har som innspill til forhandlingene siden vi ba om Kostnadsdekning på 10-11 øre og et generelt tillegg på 20 øre. Når kravet fra våre forhandlere er på bare 20 øre for mathvete og 19 øre på forkorn vil det generelle tillegget bare bli på 8-9 øre og dette gir ikke noe stort løft i kornøkonomien. Kravdokumentet skal likevel roses for at det sier at korn står i fokus i år. Dette bør gi at det ikke er mye å gå på i forhandlingene.

Leiv Blakstad
Leder

Manglende satsing – ikke noe å gå på
Jeg tviler på at norsk kornproduksjon øker på grunn av dette kravet. Husk at kostnadsdekningen tar ca halvparten av prisstigningen i kravet. Da øker ikke inntektspotensialet nok til at det blir interessant, verken å legge ekstra ressurser i å øke avlingene, eller til at kornarealene skal begynne å øke igjen.
Jeg mener derfor at forhandlingsutvalget ikke har noe å gå på i forhandlingene!

Halvor Skaara
Nestleder
Ikke noe å gå på!
Tatt i betraktning at en har sagt å ville prioritere korn denne gangen så er kravet altfor dårlig. En har jo fått bekreftet at jordbruksoppgjøra under den grønne regjering har favorisert melk og grovfôr og at korn har sakket akterut. Da kan en ikke kalle det en prioritering av korn når en bare krever 7,5 % (20 øre) på matkornprisen. Det er jo faktisk mindre i prosent enn det Tine betaler ut i bonus per melkeliter i år.

Sett i lys at den utviklingen en har på korn med stor nedgang i areal og en utflating av avlinger så må det sterkere motivasjon til. Dette kravet vil ikke endre forholdene i kornproduksjonen vesentlig, arealene vil fortsette å gå nedover og problemene å skaffe nok norsk korn fremover vil forsterkes.

Det minste bondeorganisasjonene nå må gjøre er å gi klar beskjed om at 20 øre er et absolutt minimumskrav, en reduksjon på dette fra myndighetenes side vil ikke aksepteres og gi grunnlag for brudd.

I tillegg bør det kjempes for å styrke tollvernet for norsk matkorn, utviklingen på import av halvfabrikata og matmjøl er skremmende. Sett i lys av den elendige høsten i fjor og bare 12-13% norsk hvete i matmjølet, er det ekstra viktig å gjøre noe på styrking av tollvernet. En kan ellers fort komme i en situasjon at norsk matkorn velges bort.

Mvh
Atle Tærum
Om korn i jordbrukets kravdokument:

Foran årets oppgjør og i forkant av at jordbruket la fram sitt kravdokument hadde korn fått mye fokus. Det er gjort et godt arbeid blant flere gjennom vinteren, slik at grunnen var beredt for dette fokuset på korn og kornøkonomi.
Korn er nøkkelen til at vi skal holde oppe selvforsyningsgraden med en økt befolkning. Med den trenden det har vært i både areal- og avlingsutvikling de siste 10-20 ørene, må det til en tydelig satsing på korn og korninntekter skal en kunne snu utviklingen.
På den andre siden kan en risikere å prise norsk korn slik både RÅK-varer og matkorn i pose øker kraftig i volum. Dette kan bli svært vanskelig å håndtere uten at tollvernet for korn blir styrket. KiO er spesielt bekymret for RÅK-varer, siden det ikke ser ut til at partene ikke har klart å finne virkemidler som begrenser volumutviklingen over grensa. Importen kan om kort tid true volumet av norsk matkornproduksjon. KiO vil kommentere mer på dette punktet når Staten har lagt fram sitt tilbud i oppgjøret.

Harald Solberg
Sekretær KiO


Prisøkninger krevd i jordbruksoppgjøret:
Målprisøkning mathvete og matrug: 20 øre/ kg
Prisøkning bygg og havre: 19 øre/ kg
Prisøkning oljefrø og erter: 40 øre/ kg

KiOs krav til partene: 30 øre/ kg for alle arter
Det er ikke bedt om økning i arealtilskudd i tillegg.

For erter og oljefrø: Prisnedskrivingstilskuddet økes tilsvarende som prisøkningen for å stimulere til økt produksjon og forbruk.
Målprisendring vil gi disse inntektsendringene for bruk med korn:
Inntektsøkninger pr årsverk, fra 2012-2013 for referansebruk med korn:
Nr 2 (korn, 341 dekar, landet) Kr 57300
Nr 22 (korn 231 dekar, Østlandet) kr 46400
Nr 23 (korn, 670 dekar, Østlandet) kr 72400
Sagt om korn og virkemiddelbruken:
Forhandlingsutvalget vil i årets jordbruksoppgjør styrke kornøkonomien og foreta en dreining i virkemiddelbruken for å stimulere til økt kornproduksjon.

(forhandlingsutvalget har følgende forslag til hvordan en skal nå økte kornavlinger og økt kornproduksjon totalt sett)
- Økte kornpriser
- Tilskudd utmålt etter øre/ kg
- Tilskudd for å bedre jordas produksjonsevne, f.eks gjennom bedre dreneringssystemer
- Tilskudd for å stimulere til sortsutvikling av mer yterike sorter tilpasset det norske klima

Beredskapslager såkorn:
Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår å videreføre satsen på 60 øre/ kg og sette av 1 mill. kroner til beredskapslager såkorn for 2013.
Matkorntilskudd:
Matkorntilskuddet foreslås opprettholdt på dagens nivå. Forhandlingsutvalget ber om at tollsatsen administreres opp, slik at matmel har en beskyttelse.

Økende import av RÅK-varer
Importen av brød og bakevarer innenfor RÅK-ordningen, er dramatisk stor og øker raskt. For
å demme opp for videre økning, og sikre avsetningen av norsk matkorn, bør muligheten for å overføre matkorntilskudd til prisnedskrivingstilskudd RÅK-varer vurderes. Bruk av
prisnedskrivingstilskudd på særlig utsatte varegrupper, vil kunne gi økt treffsikkerhet i
virkemiddelbruken. Jordbrukets forhandlingsutvalg ber SLF foreta en slik utredning
innen 1. januar 2013.
Korn
Tross forventninger til normalavling, viser siste prognose at avlingene i 2011 er 15 prosent under et
gjennomsnittsår. Matandelen i hveten er prognosert til rekordlave 15 % for inneværende
kornsesong, som er det laveste siden produksjon av mathvete ble av et visst omfang. I forhold
til fjorårets moderate mathveteavling, betyr dette at mølleindustrien vil benytte bare ca 40.000 tonn norsk mathvete i hvetemelet denne sesongen. Tilgangen på fôrkorn er noe bedre i årets prognose enn i fjorårets på grunn av den svært høye fôrandelen. Det er en underdekning av norsk korn, særlig fôrkorn. Jevnt synkende kornareal gjør at norskandelen i kraftfôr vil minke dersom det ikke stimuleres til økt kornproduksjon. Synkende forbruk av norskprodusert matmel som følge av økt RÅK-import gjør at et normalår om noen år vil medføre overskudd av norsk matkorn.