- Maten er for billig!

17. februar 2014

Charlotte Spurkeland fra Høyre uttrykker, til applaus og jubel fra deltakerne på Kornbøndenes interesseorganisasjon (KiO) sitt fagmøte, at hun mener maten er for billig i Norge. Samtidig mener hun kornprodusentene fortjener bedre betaling for den jobben de gjør.

Salen bryter ut i spontan applaus når Høyres representant på KiOs fagmøte fredag den 14. februar uttrykker for egen regning at maten er for billig i Norge. 

– Jeg mener maten er for billig i Norge, sier Spurkeland, som legger til at hun sier dette for egen regning og dermed beveger seg utenfor partiprogrammet. 

Videre tilføyer hun at befolkningen neppe ser verdien av maten og hva den betyr for samfunnet. 

Åpent fagmøte

KiO arrangerte åpent fagmøte hvor representanter fra både regjeringspartiene og opposisjonen deltok. Knut Storberget (Ap), Charlotte Spurkeland (H) og Per Olaf Lundteigen (Sp) innledet med hvert sitt innlegg før debattleder åpnet for spørsmål fra salen.

Forutsigbare rammer

Charlotte Spurkeland har hatt tre-fire uker på å sette seg inn i tematikken, og beskriver lærekurven som meget bratt. Innlegget preges dermed av at kunnskapen og detaljnivået ikke sitter i fingerspissene. Hun legger vekt på at forutsigbare rammer skal gi økt lønnsomhet i landbruket. 

Videre ønsker Høyre en innenlands produksjon av beredskapshensyn, og ser kornproduksjonen er helt avgjørende i dette bildet. Selv om risikoen med å basere seg på import ikke er stor for øyeblikket, innrømmer Høyres representant, Spurkeland, at situasjonen kan endre seg de neste fem-ti årene. 

– Samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF sier at avtaleinstituttet skal opprettholdes, og det er her man vil se konturene av Regjeringens nye landbrukspolitikk, sier Spurkeland. 

Vil ikke si nei

Knut Storberget startet sitt innlegg med å tydeliggjøre at landbruket er et av de viktigste politiske områdene, og for å drive landbrukspolitikken framover, er han interessert i å finne løsninger.

– Jeg vil ikke bruke fire år på å gå rundt og si «nei» til alt Listhaug foretar seg. Da vil landbrukspolitikken gå bakover, og jeg mer interessert i å finne fram til en politisk vei som fører fram til målene satt i Stortingsmeldingen «Velkommen til bords» (Stortingsmelding nr. 9 2011-2012, red. anm.), sier Storberget i sitt innlegg. 

Han lanser fem punkter som Arbeiderpartiet ønsker å arbeide mer med for å øke både lønnsomhet og produksjon (se egen ramme). 

– Skjønn kornets rolle!

– Har du forstått kornets rolle i landbrukspolitikken, har du skjønt det aller viktigste. Har du ikke forstått kornets rolle, har du ikke skjønt landbrukspolitikk, sier Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet i sine to første setninger av sitt innlegg. 

Videre tar han forsamlingen med på en liten undervisningstime i både historie, politikk og samfunnsforståelse. Han mener KiO har en utrolig mulighet til å rykke fram under den beskrivelsen som er gitt i Landbruks- og matmeldingen «Velkommen til bords». 

– Kornet er jokeren! Kornet har vært jokeren gjennom alle tider, sier Lundteigen og tar til orde for at kornprisen og kraftfôrprisen må opp. 

– Kornprisen må opp. Kraftfôrprisen må opp. Det betyr økte kostnader for husdyrprodusenter. De må bruker mer gras, og større deler av arealet må brukes og Norge gror ikke igjen, framholder Lundteigen. 

Økte dieselpriser

Allerede få dager etter at den nye regjeringen tiltrådte, økte de avgiftene med 80 øre på diesel for landbruks- og anleggsmaskiner. Denne økningen har ført til betydelig økte utgifter for landbruket, er gjenstand for diskusjon på fagmøtet. 

– Avgiftsøkningen er ment å ramme fyringsolje, men som bieffekt rammer den også landbruks- og anleggsmaskiner som bruker avgiftsfri diesel. Så lenge det ikke er noe alternativ i et langsiktig perspektiv, kan man ikke plutselig øke avgiftene, sier Lundteigen. 

Beredskapslager

Den mest diskuterte saken på møtet er beredskapslagring av korn, og hvor dette eventuelt skal gjøres. Saken aktualiseres gjennom det utlyste salget av Stavanger havnesilo. KrF fikk i budsjettforliket gjennomslag for at behovet for beredskapslagring skal utredes på nytt. Samtidig sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (FrP) at hun ikke ser det naturlig å gripe inn og stoppe salget av landets eneste beredskapslager for korn. 

– Regjeringen skal utrede om man trenger kornlagring, og jeg tipper at svaret man kommer til er ja. Spørsmålet er om lageret skal ligge i Stavanger. Ser man på fakta, er det fornuftig med lagring av korn, sier Charlotte Spurkeland.

– Så lenge matvaresikkerheten ikke er forankret i egen produksjon, er det helt naturlig å skrote havnesiloanlegget. Importen er da med på å sikre matvaresikkerheten for innbyggerne, sier Lundteigen. 

Ved beredskapslagring av korn hos produsenter ute på gårdene, spres risikoen. Samtidig har dette begrensninger med tanke på kvaliteten på kornet. 

– Klart vi må ha korntørker og lager ute på gårdene, men vi er helt avhengig av et sentralt, statlig lageranlegg, poengterer Lundteigen. 

Storberget, som også mener beredskapslagring er viktig og viser til den forrige regjeringas bevilgninger til dette formålet, trur regjeringas nye utredning er skinnargumenter. 

– Skal man parkere de områdene hvor man allerede har en utredning, med å gjøre en ny utredning? spør Storberget. 

Trenger tilbakemelding

Både Lundteigen og Storberget er opptatt av at kornbøndene må tydelig kommunisere sitt budskap og gi de som står opp for deres sak, tilbakemelding. Arbeiderpartiet er nå opptatt av å skape allianser og samarbeid med de som øver politisk innflytelse. 

– Det er enestående det som skjer mellom Lundteigen og Storberget. Jeg har mye å lære av arbeiderbevegelsen, og Storberget har mye å lære av bondestanden, sier Lundteigen. 

– Det å verne om sin egen produksjon og egen matsikkerhet blir viktigere i tida framover, avslutter Storberget.